inatblick.blogg.se

Boken heter "Å elske å bil elsket" av Bjørk Matheasdatter. Här är uttrycksfulla citat ur boken, som tål att läsas om och om igen, tycker jag.

 

Författarens dotter sa en gång till modern: "Du må tro at du kan elske!" Bjørk: "Du er verd å bli elsket!"

 

Henrik Mestad: "Lik meg når jeg er teit Ikke bare når jeg åpner verandadøra og viser deg bilder av meg sjael i heldige øyeblikk Lik meg når jeg er teit så skal du få vaere med opp på rommet og så skal vi bare sitte der og kjede oss Og hvis det kommer noen og jeg tilfeldigvis er litt Johann og kanskje bommer litt på humoren så skal du like meg for det! Da skal jeg begynne å snakke om kjaerlighet". Det är just det - ifall inte kärlek och omtanke finns där när det går snett, ja, då finns den inte där på allvar.

 

s 55 i Bjørks bok: I forelskelsesfasen elsker vi ofte FORDI, på det tredje trappetrinnet elsker vi også PÅ TROSS AV. Når vi liker hverandre slev om vi er teite og uperfekte, når vi er ekte mennesker i ekte forhold, da kan vi snakke om kjaerlighet. I forelskelsesfasen er vi dominert av følelser. Når vi beveger oss oppover trappen, er det fortsatt følelser, uansett hvor lenge vi vaert sammen eller hvor gamle vi er. Men det er mere enn følelser. Kjaerlighet er også vilje og valg og holdninger som skaper følelser. Det er ikke til å unngå at vi gjør eller sier ting som kan skape skår i tilliten. Når vi tråkker feil og beveger oss litt ut mot kanten av trinnet vi står på, er det nødvendig at vi klarer å reparere det vanskelige. Da kan vi bevege oss tryggere inn på trinnet igjen. Noen beveger seg svaert raskt oppover trappen. De møtes, de ligger sammen og dagen etter er de et par. Eller de møtes, blir et par og så ligger de sammen. Andre bruker lang tid. Kanskje har de vaert venner lenge før de begynner å se på hverandre med et annet blikk. Noen dater kanskje sporadisk over et langt tidsrom før det blir noe mer. Andre tilbringer nesten all tid sammen, men definerer seg likevel ikke som kjaerester. Det er utallige varianter for hvor lenge og hvordan et par oppeholder seg på trappetrinn én før de beveger seg videre. Det kan også vaere mye usikkerhet og ulike forventninger knyttet til denne tiden og til det å etablere et forhold. Trappetrinn én: Startfasen. Vel så ofte er den første tiden preget av mye usikkerhet og redsel både når det gjelder egne og den andres følelser.

 

Helen Fischer: biologisk antropolog og en av verdens fremste forskere på hva som skjer i kropp og hjerte når vi innleder og etablerer et forhold. Hun har skrevet "Anathomy of love". Fischer mener at vi har 3 systemer i hjernen for tiltrekning og kjaerlighet:

1. Seksuell tiltrekning

2. Forelskelse og romantisk kjaerlighet, som får oss til å rette denne tiltrekningen eksklusivt mot én person.

3.Tilknytning, som gjør at vi blir hos denne personen.

 

Et forhold kan starte på noen av systemene. Uansett hvordan det starter, kommer mange forhold aldri lenger enn til trappetrinn 1. Noen slår fast at det bare var sex, andre at forelskelsen gikk over. Noen finner ut at det ikke var kjaerester, men venner de skulle vaere. Andre kan bli så lenge i det hemmelige og utprøvende fase at de på et vis fortaerer hverandre. De får ingen naering utenfra. Selv om begge er forelsket og man fort definerer seg som kjaerester, kan man likevel velge å vaere en stund på trappetrinn én for å ha forholdet sitt ifred for omverdenen. For noen er overgangen fra å vaere i en datingfase til å bli kjaerester veldig tydelig, men for andre kan det vaere svaert mye frem og tilbake, og selv om de får et langt samliv, blir de kanskje aldri helt enige om når de ble kjaerester.

Trappetrinn 2: Vi er blitt kjaerester og vi forteller det til andre. På dette trinnet er de aller fleste ekslusive for hverandre. Usikkerheten fra trappetrinn én er borte. De nyter forelskelsen og samtidig tester de hverandre - gjerne ubevisst - for å se om de kan gå videre sammen. Hvis man blir for lenge på trappetrinn to før man beveger seg videre, kan forholdet oppleves dårlig. Noen er lite synkrone i ønsket om videre utvikling i forholdet. Grunnen kan vaere at man ikke ønsker å forplikte seg eller har generelle problemer å knytte seg til en kjaereste. Man kan også føle seg usikker på om den andre satser. Det er en utfordring om den ene i forholdet har gått videre fra trappetrinn én uten å vaere forelsket, det blir da en manglende likeverdighet - den ene elsker mere enn den andre - og fordi man ikke har en gammel lidenskap å holde ved like og vekke opp igjen senere i forholdet. Noen par har vaert på trappetrinn tre, men falt ned igjen til trappetrinn 2. De har kjent seg forpliktet til hverandre, men noe har skjedd som gjør at den ene eller begge sår tvil om forholdet og kan true med å gå. En gang bygget de tillit. Nå har de problemer med å reparere små eller store tillitsbrudd.

Trappetrinn 3: Her ser vi langt fremover sammen. Både i ord og handlinger viser vi at vi går inn for og tror på at forholdet skal vare. På dette trinnet har vi våget å knytte oss ordentlig til hverandre. Og det er absolutt mulig å få til det de fleste ønsker seg: å bevare seksuell tiltrekning og romantisk kjaerlighet. Men forholdet bygges ikke bare på følelser og romantikk. Det bygges også på vilje. På dette trinnet har vi også valgt å knytte oss til hverandre. Kjaerligheten er ikke bare noe som skjer. Den er noe vi velger. Vi har bestemt oss for fremtiden sammen, vi er tryggere i vår kjaerlighet. Vi vet at det er naturlig at vaeret skifter litt. Å vise vilje er ikke bare å stå på trinnet, det er også å gjøre det som kreves for å bli stående der og ha det godt sammen. Å bevege seg oppover trappetrinnene. Forutsetning: At vi bygger tillit til hverandre. I begynnelsen fokuserer vi enormt på det som er positivt og likt mellom oss. Hjernen kobler ut evnen til å se det negative hos partneren. Vi etterligner og bejubler hverandre. Vi er et perfekt par! Men om forholdet skal utvikle seg, om vi skal kjenne oss trygge og tatt imot, må vi også åpne dørene til våre sårbare rom. "Se mig som den jag är, se bakom mitt välkända ansikte, älska hon jag är innerst inne". Når vi ser med kjaerlighet, ser vi bak det ytre, ser vi forbi, ser vi med det gode øyet. I den elskedes blikk opplever vi oss gjenkjent, sett, forstått og akseptert. Hvis jeg viser deg hvem jeg egentlig er, vil du fortsatt like meg da? Vil du fortsatt vaere sammen med meg om jeg ikke er så kul som du trodde? Om alle de andra svikter, vil du likevel vaere her? Bevisst eller ubevisst stiller vi hverandre disse spørsmålene, og får vi et "ja", da kan vi bevege oss oppover trappen.

s 60: Kjaerlighetens viktigste spørsmål. Avslutningsscenen i "Et dukkehjem".

En mann er i ferd med å bli forlatt av sin kvinne. Sjokket åpner hans øyne og han spør hva som skal til for at de skal kunne bli noe mer enn fremmende for hverandre. - Da måtte det vidunderligste skje, svarer hun. - Si meg hva det vidunderligste er, sier han. - Da måtte vi to forandre oss, hun avbryter seg selv: -Åh, jeg tror ikke lenger på noe vidunderlig. Når det etterlengtede kommer sent, kan det vaere vanskelig å tro på endring. - Men jeg vil tro på det, sier han. Forandre oss slik at...? - At et samliv mellom oss kunne bli et ekteskap, sier hun og går. Alene i stuen skyter et håp opp i ham: - Det vidunderligste?

Ska et samliv kunne bli et forhold mellom to ekte mennesker, må de få en opplevelse av at svaret er ja på de to fundamentale spørsmålene som gjelder i kjaerlighetsforhold:

LIKER DU MEG EGENTLIG?

VIL DU PRØVE Å FORSTÅ HVEM JEG ER?

Det holder ikke å si: "Ja, jeg er her for deg", for så å vende seg bort og prioritere seg selv først. Skal kjaeresten din kjenne at du er der, da må du vise det. Om noe skjer så kaster du det du har i hendene og stiller opp. Vi trenger å vite at vi er nummer én for kjaeresten vår. Det betyr ikke at det ikke er andre mennesker og andre interesser i hans eller hennes liv, men det betyr at når det virkelig gjelder, så prioriteres du som kjaereste foran andre. Si noe pent om ham eller henne så andre hører det, gi komplimenter og kjaertegn, spør hva den andre trenger for å kjenne seg likt, og gi det. Det holder ikke å si "Jeg ønsker å forstå hvem du er", hvis du lar vaere å lytte når den andre snakker eller bare kører ivei med dine argumenter. Bli med, ta et blink inn i den andres liv og interesser. Uansett hvor lenge dere har levd sammen, tro aldri at du vet alt om kjaeresten din, men fortsett å vaere nysgjerrig. Da vil den andre kunne kjenne at du forsøker å forstå ham eller henne. Vi har øyne å se med, ører å lytte med, hender å stryke med. Vi kan alltid vise at vi ønsker å bli kjent med kjaeresten vår. Om vi i ord og handlinger kan vise:

JEG ER HER FOR DEG.

JEG LIKER DEG. JEG ØNSKER Å FORSTÅ HVEM DU ER,

da kan det vidunderligste skje!

Ja, så kan väl ömsesidig kärlek kanske se ut, det vore vidunderligt ifall jag fick uppleva den. När vi älskar och blir älskade TROTS och inte bara FÖR ATT...Då snackar vi om kärlek!/div>